Pengene går ikke til deg. Slik gjøres kreditorene opp

Regelen

Pengene går aldri innom deg

Et finansforetak som gir lån til refinansiering skal utbetale lånet til kreditorene, ikke til låntakeren. Det står i Finanstilsynets føringer for hvordan bankene skal drive utlån, og det gjelder alle banker i Norge.

Det er verdt å forstå hvorfor, for regelen ser streng ut og er egentlig en beskyttelse. Går pengene til deg, kan de bli brukt til noe annet, og da sitter du med både den gamle gjelden og det nye lånet. Regelen finnes fordi det har skjedd.

I praksis betyr det at du aldri ser beløpet. Du signerer, banken betaler, og kravene dine forsvinner ett etter ett. Hele veien fra henvendelse til utbetaling er beskrevet under slik fungerer det.

Det viktigste

Innfrielsesbeløpet er ikke saldoen din

Dette er der de fleste blir overrasket.

Tallet du har sett i nettbanken eller på siste brev, er ikke det banken betaler. Et misligholdt krav vokser mens det står ubetalt, og det slutter ikke å vokse før pengene faktisk er inne.

Et innfrielsesbeløp består av flere deler:

Renter ved forsinket betaling kan kreves fra kravet ikke ble innfridd ved forfall, og de løper helt fram til betaling. Satsen fastsettes av myndighetene og justeres to ganger i året. Har kravet en avtalt rente som er høyere, for eksempel på et forbrukslån, kan den renten kreves i stedet.

Derfor er et innfrielsesbeløp alltid datert. Kreditor oppgir hva som skal betales, og hvilken dag beløpet gjelder til. Går det over den datoen, må det hentes et nytt.

Det gode her: regelverket tillater at det nye lånet dekker dokumenterbare renter og gebyrer som har påløpt på gjelden som skal refinansieres. Du må altså ikke skaffe differansen selv. Men den skal med i beløpet du låner, og den spiser av den ledige sikkerheten din.

Prioritet

Rekkefølgen kravene gjøres opp i

To ting skjer, og de er ikke det samme.

Pant har rekkefølge. Har flere långivere pant i boligen din, ligger de i en bestemt rekkefølge i grunnboken. Den som står først, skal ha sitt før den neste får noe. Den nye banken vil som regel ha førsteprioritet, og da må det gamle pantet enten innfris eller flyttes bak. Mer om hvordan det håndteres i praksis under andreprioritetslån uten å flytte boliglånet.

Usikret gjeld har ingen rekkefølge. Kredittkort, forbrukslån og inkassokrav har ikke pant i noe. De gjøres opp med lånemidlene, ett krav om gangen, i den rekkefølgen banken får bekreftelsene inn.

Er det ikke nok til alt, er det ikke banken som prioriterer for deg. Da avtales det på forhånd hvilke krav som skal med, og hvilke som blir stående. Spør om den listen før du signerer, ikke etter.

Tidsbruk

Hvorfor det tar dager, ikke minutter

Fire ting må skje, og de skjer i rekkefølge.

1. Banken innhenter innfrielsesbeløp fra hver eneste kreditor. Noen svarer samme dag, noen bruker en uke.
2. Pantet tinglyses. Banken vil ha sikkerheten på plass før pengene går ut.
3. Kreditorene betales, hver for seg, mot beløpet som er bekreftet.
4. Kreditorene melder fra at kravene er gjort opp.

Det siste steget er ikke bankens. Det er kreditorens, og det er derfor det siste stykket kan føles tregt selv om pengene er betalt. Anmerkningen knyttet til et krav faller bort når kreditor melder kravet betalt. Selve slettemekanikken er forklart grundig hos slette-anmerkning.no.

Ærlig

Kravene som ikke ble med

Ikke alt blir alltid gjort opp, og det er den vanligste kilden til skuffelse etterpå.

Det skjer i tre situasjoner. Kravet var ikke kjent da saken ble satt opp. Kravet vokste mer enn beregnet mellom bekreftelsen og betalingen. Eller det var rett og slett ikke nok ledig sikkerhet til alt, og noe måtte prioriteres bort.

Et krav som ikke gjøres opp, forsvinner ikke. Det fortsetter å løpe, og anmerkningen som hører til det blir stående. Da har du ett samlet lån og fortsatt en aktiv sak, som ofte er verre enn det ser ut på papiret.

Motmiddelet er kjedelig og virker: skaff full oversikt før saken settes opp. Mye ligger i Gjeldsregisteret, men inkassokrav gjør det ikke alltid. Har du et brev liggende du ikke har åpnet, åpne det nå.

Etterpå

Rammene må avsluttes, ikke bare nulles

Når kortene og kredittene er gjort opp, plikter banken å innhente bekreftelse fra deg på at kontoene og rammene faktisk avsluttes.

Det er ikke formalisme. En ramme som står åpen med null i saldo teller fortsatt som gjeld i neste kredittvurdering, og den er tilgjengelig å trekke på igjen. Begge deler er problemer, og det andre er det største.

Hvorfor en ubrukt ramme teller fullt, står i kredittrammen du ikke bruker, teller som gjeld.

Kort oppsummert

• Lånet skal utbetales til kreditorene, ikke til deg
• Innfrielsesbeløpet er hovedstol pluss påløpte renter og omkostninger, og det er datert
• Det nye lånet kan dekke de påløpte kostnadene, men de spiser av den ledige sikkerheten
• Pant har rekkefølge. Usikret gjeld har det ikke
• Er det ikke nok til alt, avtales listen på forhånd. Be om den før du signerer
• Rammer og kontoer skal avsluttes, ikke bare betales ned til null

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Finanstilsynet, føringer for praksis for lån til forbrukere. At lån til refinansiering skal utbetales til kreditor og ikke til låntaker, og plikten til å innhente bekreftelse på at innfridde kontoer og rammekreditter avsluttes.
• Lovdata, forsinkelsesrenteloven (lov 17. desember 1976 nr. 100). Rett til rente når kravet ikke innfris ved forfall, at satsen fastsettes to ganger i året, og at høyere avtalt rente kan kreves i stedet.
• Lovdata, utlånsforskriften, med Finanstilsynets kommentarer. At det nye lånet kan omfatte dokumenterbare renter og gebyrer påløpt på lånene som refinansieres.