Kalkulator
Nedbetalingstid-kalkulator
Velg om du vil vite hvor lang tid lånet tar med et bestemt månedsbeløp, eller hva et gitt antall år koster i måneden. Kalkulatoren viser også hvor mye kortere lånet blir, og hvor mye renter du sparer, om du betaler litt ekstra hver måned eller et engangsbeløp nå. Nedbetalingsplanen år for år ligger under.
Månedsbeløpet dekker ikke rentene
Med denne renten løper det – i renter hver måned. Betaler du mindre enn det, vokser gjelden i stedet for å synke, og lånet blir aldri nedbetalt. Øk månedsbeløpet eller senk renten.
- Renter over hele løpetiden
- –
- Totalt å betale restgjeld + renter
- –
- Med ekstra innbetaling –
- –
- Tid spart mot planen uten ekstra
- –
- Renter spart i kroner
- –
–
Sjekk om saken din kan vurderesVis nedbetalingsplan år for år
| År | Betalt | Renter | Avdrag | Restgjeld ved årets slutt |
|---|
Planen bruker verdiene over uten ekstra innbetaling. Ved serielån synker terminbeløpet hvert år.
Hvordan beregne nedbetalingstiden på et lån?
Nedbetalingstiden avhenger av tre tall: hvor mye du skylder, hvilken rente du betaler, og hvor mye du betaler inn hver måned. Hver måned går en del av innbetalingen til renter på restgjelden, og resten til avdrag. Jo større resten er, jo raskere synker gjelden, og jo mindre renter påløper neste måned. Det er derfor tiden ikke er lineær: dobler du månedsbeløpet, blir du ferdig på langt under halve tiden.
Formelen for et annuitetslån er: antall måneder = −ln(1 − restgjeld × månedsrente / månedsbeløp) / ln(1 + månedsrente), der månedsrenten er årsrenten delt på tolv. Er månedsbeløpet lavere enn restgjeld ganger månedsrente, dekker du ikke rentene, og lånet blir aldri nedbetalt. Kalkulatoren sier fra når det skjer.
Hvor lang nedbetalingstid bør man ha?
Kort løpetid gir høyere månedsbeløp og lave renter totalt. Lang løpetid gir lavt månedsbeløp og høye renter totalt. Ingen av delene er «riktig» i seg selv, det kommer an på hva økonomien din tåler.
- Boliglån: bankene bruker 25 år i priseksemplene sine, og de fleste tilbyr inntil 30 år. Utlånsforskriften krever at lån over 60 % av boligens verdi betales ned med minst 2,5 % av lånet i året, eller som et annuitetslån over 30 år hvis det gir lavere avdrag. Under 60 % kan du få avdragsfrihet.
- Forbrukslån: utlånsforskriften krever at lånet betales ned på fem år. Det er grunnen til at forbrukslån har så høye månedsbeløp, og til at mange samler dem i et lån med pant i bolig for å få lengre tid.
- Omstartslån og refinansiering med pant: spesialbankene tilbyr som regel inntil 25–30 år. Lang løpetid er ofte det som får regnestykket til å gå opp i en trang periode, men se på totalen før du velger.
Tommelfingerregel: velg så kort tid at månedsbeløpet er komfortabelt med margin for renteøkning, og heller betal ekstra når du kan. En avtalt kort løpetid kan du ikke uten videre forlenge, mens en lang løpetid alltid kan forkortes ved å betale mer.
Er det lurt å betale ned ekstra på lånet?
Hver ekstra krone du betaler inn, går rett på avdrag og reduserer rentene i alle kommende måneder. Avkastningen er sikker og lik renten på lånet, minus rentefradraget på 22 % (2026). Betaler du ned et lån til 5,5 %, tilsvarer det en risikofri avkastning på rundt 4,3 % etter skatt.
Tre ting bør komme først: en buffer på konto, slik at du ikke må låne dyrt neste gang bilen stopper; dyrere gjeld, siden en krone ekstra på kredittkortet til 24 % sparer mer enn samme krone på boliglånet; og pensjonssparing med skattefordel, hvis du har det. Etter det er ekstra nedbetaling nesten alltid fornuftig, og kalkulatoren over viser hvor mye det er verdt i din situasjon.
Kan man endre nedbetalingstid på lån?
Forkorte kan du alltid, ved å betale ekstra eller be banken øke terminbeløpet. Det krever ingen ny vurdering.
Forlenge krever at banken sier ja. Banken gjør en ny vurdering av økonomien din, og for boliglån over 60 % belåningsgrad må avdragskravet i utlånsforskriften fortsatt være oppfylt. Forlenging brukes ofte i en trang periode, for eksempel ved inntektsbortfall, og er som regel bedre enn å misligholde. Snakk med banken før du får betalingsproblemer, ikke etter.
Har du allerede betalingsanmerkning eller inkasso, er vanlige banker sjelden villige til å forlenge. Da kan refinansiering med pant i bolig i en spesialbank være veien til lengre løpetid og lavere månedsbeløp. Regn på det i refinansieringskalkulatoren.
Annuitetslån eller serielån?
Annuitetslån har samme terminbeløp gjennom hele løpetiden. I starten er mesteparten renter, mot slutten er mesteparten avdrag. Det er det vanligste for boliglån, forbrukslån og omstartslån, og det kalkulatoren regner med som standard.
Serielån har samme avdrag hver termin. Terminbeløpet er høyest første måned og synker jevnt. Fordi gjelden faller raskere, betaler du mindre renter totalt: på 2 millioner til 5,5 % over 25 år sparer serielånet rundt 300 000 kr i renter, men første terminbeløp er om lag 15 800 kr mot annuitetslånets 12 280 kr. Serielån passer deg som tåler høye beløp nå og vil ha lavere utgifter senere. Kryss av for serielån i kalkulatoren når du har valgt «Jeg vet antall år».
Nedbetalingstid på omstartslån og refinansiering med pant
Et omstartslån løper ofte i 25 år, fordi lang løpetid er det som får månedsbeløpet ned til noe økonomien tåler. Det er riktig i en akutt fase. Men renten er høyere enn i vanlig bank, og etableringsgebyret på 1–4 % ligger inne i lånet. Over 25 år blir det dyrt.
Derfor er nedbetalingstiden på et omstartslån noe du bør se på to ganger: først når du tar det opp, og igjen etter to–tre år. Da er anmerkningene borte, og målet er å refinansiere tilbake til en vanlig bank til lavere rente, gjerne med kortere løpetid. Bruk kalkulatoren over til å se hva ekstra innbetaling gjør med tiden i mellomtiden, og effektiv rente-kalkulatoren til å sammenligne tilbud når du skal flytte lånet.
Slik regner vi
Jeg vet månedsbeløpet: antall måneder = −ln(1 − L·i/P) / ln(1+i), der L er restgjeld minus engangsinnbetaling, i er nominell rente delt på tolv og P er månedsbeløpet. Vi runder opp til hele måneder. Renter = P × antall måneder − L, der siste termin justeres så summen stemmer. Med ekstra innbetaling gjentas regnestykket med P pluss ekstra.
Jeg vet antall år: terminbeløpet er en annuitet, P = L·i / (1 − (1+i)^−n). Ekstra innbetaling legges oppå terminbeløpet, og ny tid regnes med formelen over. Serielån: avdrag = L/n hver måned, og terminbeløpet er avdraget pluss rente på restgjelden. Nedbetalingsplanen simuleres måned for måned og summeres per år.
Kalkulatoren tar ikke hensyn til termingebyr, rentefradrag, renteendringer eller avdragsfrie perioder. Vil du ha med gebyrene, bruk effektiv rente-kalkulatoren.
Ofte stilte spørsmål om nedbetalingstid
Hvordan kan jeg beregne nedbetalingstiden for et lån?
Hvor lang nedbetalingstid bør man ha på boliglån?
Er det lurt å betale ned ekstra på lånet?
Er det vanlig å ha 30 års nedbetalingstid på boliglånet?
Kan man velge eller endre nedbetalingstid på lån?
Hva er forskjellen på annuitetslån og serielån?
Hva er formelen for annuitetslån?
Kan jeg få nedbetalingsplanen i Excel?
Dette er informasjon, ikke rådgivning
Tallene er veiledende og gjelder per september 2026. Din situasjon er individuell. For råd tilpasset deg bør du kontakte en uavhengig økonomisk rådgiver, NAV økonomi- og gjeldsrådgivning, eller en gjeldsrådgiver i kommunen.
Andre kalkulatorer
Regn videre på det samme lånet:
Vil du se hva som er mulig i din sak?
Beskriv situasjonen din på noen minutter, så ser vi om en spesialbank kan vurdere den. Gratis, og du forplikter deg ikke til noe.
Sjekk om saken din kan vurderesGratis og uforpliktende. Ingen kredittsjekk nå.