Kredittscore: hva er en god score, og hva ser banken på?

Hva er kredittscore?

En kredittscore er en poengsum som et kredittopplysningsforetak regner ut om deg. Den skal si noe om risikoen for at du ikke betaler. Banken og andre som gir kreditt, får den når de kredittsjekker deg.

Dun & Bradstreet skriver at scoren måler risikoen for at du får en betalingsanmerkning i løpet av de neste 12 månedene. Creditsafe beskriver den som risikoen for at du ikke betaler. Lav score betyr høy risiko. Høy score betyr lav risiko.

De store foretakene i Norge er Experian, Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode) og Creditsafe. Hvert av dem har sin egen modell, så scoren din kan være ulik fra sted til sted.

Hva er en god kredittscore?

Det finnes ingen offisiell tabell. Loven sier hva en kredittscore er, men ikke hvilken skala den skal ha. Dette er det foretakene selv opplyser:

Ser du en tabell på nettet som sier at for eksempel 80–100 er «svært bra», kommer den ikke fra foretakene. Og selv med god score er det banken som bestemmer. Dun & Bradstreet skriver selv at det alltid er kunden deres som avgjør om du får kreditt.

Slik sjekker du kredittscoren din

Du har rett til å se hva som er registrert om deg, og til å få forklart scoren din. Det er gratis.

1. Experian. Logg inn på Min Experian med BankID. Der ser du kreditt- og gjeldsinformasjon og brev om hvem som har sjekket deg.
2. Dun & Bradstreet. Logg inn på Min side med BankID og velg «Egenopplysning». Den viser blant annet inntekt, formue og betalingsanmerkninger.
3. Creditsafe. Send en forespørsel om innsyn. Har du ikke BankID, sender du en kopi av legitimasjon til info@creditsafe.no.
4. Gjenpartsbrevet. Når noen kredittsjekker deg, får du et brev. Det viser hvem som sjekket deg, hvor opplysningene kom fra, og hva en eventuell score bygger på.

Står ikke selve tallet på Min side, kan du be foretaket om det. Du har rett til en forklaring. Vil du vite om du har en anmerkning, finner du en egen guide i sjekk betalingsanmerkning.

Hva påvirker scoren?

Foretakene oppgir disse forholdene:

• Betalingsanmerkninger. Aktive anmerkninger trekker ned. Det samme gjør utlegg, «intet til utlegg» og gjeldsordning.
• Inntekt og formue. Tallene hentes fra skatteoppgjøret. Creditsafe ser også på hvordan inntekten har utviklet seg.
• Alder. Dun & Bradstreet sammenligner deg med folk på din alder. Du må være 18 år for å bli registrert hos dem.
• Eget firma. Har du enkeltpersonforetak eller er medeier i et ansvarlig selskap, tas det med.

Én ting påvirker ikke: hvor mange som har sjekket deg. Foretakene har ikke lov til å bruke tidligere forespørsler. Du kan altså be om tilbud fra flere banker uten at scoren faller av den grunn.

Gjeld som forbrukslån og kredittkort står i gjeldsregistrene. Loven åpner for at slik gjeld kan inngå i scoren, men ingen av foretakene skriver at de gjør det i dag. Banken sjekker uansett gjelden din når du søker lån.

Slik kan du få bedre score

1. Betal før saken går til rettslige skritt. Et inkassovarsel gir ikke anmerkning. Et krav fra et inkassoselskap kan først registreres én måned etter at selskapet har sendt saken til forliksrådet eller namsmannen. Bryter du en betalingsavtale med inkassoselskapet, gjelder ikke denne fristen. Krav fra det offentlige, som skatt, kan gi utlegg uten inkasso.
2. Gjør opp hele kravet. Når et krav er betalt, skal anmerkningen ikke lenger brukes. Dun & Bradstreet sletter den med en gang de får beskjed om at saken er betalt. Betaler du bare deler av kravet, står den. Er det tatt utlegg, må det også slettes i det offentlige registeret.
3. Sjekk at opplysningene stemmer. En feil kan trekke ned. Se avsnittet om feil lenger ned.
4. Gi det tid. Scoren regnes ut på nytt når grunnlaget endrer seg. Hos Creditsafe skjer det daglig. Hvor mye den stiger, avhenger av resten av økonomien din.

Betaler du ikke, kan en anmerkning som hovedregel brukes i inntil fire år. Les mer i hvor lenge anmerkningen står og anmerkningen er slettet, men du får fortsatt nei.

Dette ser banken på i tillegg

Finanstilsynet har sett på hvordan forbrukslånsbanker bruker score. Scoren brukes til å sile ut søkere med høy risiko og til å sette renten. Den er likevel bare ett av flere krav. Disse kravene gjelder som hovedregel, uansett hvor høy scoren er:

• Betjeningsevne. Banken regner på om inntekten dekker lånet og vanlige utgifter.
• Renteøkning. Du må tåle at renten stiger med 3 prosentpoeng, og minst til 7 prosent.
• Samlet gjeld. All gjeld kan til sammen være høyst fem ganger årsinntekten.
• Boliglån. Du kan låne inntil 90 prosent av boligens verdi.

Banken henter også opplysninger om usikret gjeld fra gjeldsregistrene. Se hvordan det slår ut for deg i hvor mye gjeld får plass.

Har du fått nei på grunn av lav score eller en anmerkning, og eier du bolig, kan en spesialbank se på saken. Der teller sikkerheten i boligen mye. Les mer om refinansiering med betalingsanmerkning og vanlige grunner til avslag. Eier du ikke bolig, har Nav gratis økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39.

Er noe feil?

Når det registreres noe nytt på deg, får du som regel et varsel. Du har da 14 dager til å si fra om feil før opplysningen kan brukes. Har du sagt fra at du er uenig i et inkassokrav, og innsigelsen ikke er åpenbart grunnløs, skal kravet ikke brukes. Det gjelder fram til saken er avgjort, for eksempel i forliksrådet.

Kontakt først foretaket, eller den som meldte inn opplysningen. Feil i Gjeldsregisteret retter du hos banken som meldte inn gjelden. Kommer du ikke videre, kan du klage til Datatilsynet.

Ofte stilte spørsmål