Avslag på refinansiering: derfor sa banken nei

Hvorfor sa banken nei til refinansieringen?

Et avslag har nesten alltid en av tre forklaringer. Tallene går ikke opp: inntekten er for lav til gjelden du har, eller gjelden er for høy i forhold til inntekten. Betalingshistorikken din viser anmerkninger, inkasso eller utlegg. Eller det er for lite ledig verdi i boligen til å dekke det nye lånet.

Ofte er det flere av dem på en gang. Banken må uansett gjøre en grundig vurdering av om du kan betale tilbake, og den skal si nei hvis det ikke er sannsynlig at du klarer det.

Refinansiering er ikke bare å flytte gjeld

Mange tror at refinansiering bare er å flytte gjelden fra ett sted til et annet. Slik ser ikke regelverket på det. Utlånsforskriften har et unntak for refinansiering, men det er smalt.

For boliglån gjelder unntaket bare når det nye lånet ikke er større enn det gamle, ikke har lengre løpetid og har samme eller strengere krav til avdrag. For forbrukslån gjelder det bare når lånet ikke blir større, og når renter, gebyrer og andre kostnader til sammen ikke blir høyere enn om du betalte ned den gamle gjelden.

Vil du samle forbrukslån og kredittkort i boliglånet, blir boliglånet større. Da gjelder unntaket ikke, og lånet blir vurdert som et nytt lån etter de vanlige kravene. Det samme skjer når etableringsgebyret legges på toppen. Det er grunnen til at mange som «bare ville samle gjelden», får nei.

Bankene har i tillegg en fleksibilitetskvote: en liten andel av lånene hvert kvartal kan gis selv om de bryter ett eller flere av kravene. Hva det betyr, og hvorfor du ikke kan regne med den, står i fleksibilitetskvoten.

Tallene banken regner på

Når refinansieringen blir vurdert som et nytt lån, sjekker banken blant annet dette:

• Renteøkning: du må tåle at renten på all gjelden din stiger med tre prosentpoeng, og banken skal regne med minst 7 prosent.
• Gjeldsgrad: samlet gjeld skal ikke være over fem ganger årsinntekten.
• Belåningsgrad: boliglånet kan ikke være over 90 prosent av boligens verdi, og all pantegjeld teller med, også fellesgjeld i borettslag.
• Kredittrammer: ubrukte rammer på kredittkort regnes som om de var brukt fullt ut.

Hvordan de fire tallene henger sammen, med regneeksempel, står i de fire tallene banken regnet på. Hvorfor et kort du aldri bruker, kan stoppe søknaden, står i kredittrammen teller som gjeld.

Betalingsanmerkning, inkasso og utlegg

En betalingsanmerkning er for de fleste banker et stoppskilt. Forbruksbankene vi har sjekket, låner ikke ut til noen med aktiv anmerkning, og flere sier også nei hvis du har en aktiv inkassosak. Banken ser i tillegg all usikret gjeld du har, fordi den henter opplysninger fra Gjeldsregisteret.

Når et krav er betalt, skal anmerkningen ikke lenger brukes. Et utlegg kan derimot brukes så lenge det står registrert. Har du betalt, men fortsatt får nei, kan det være forklaringen. Det har vi skrevet om i anmerkningen er slettet, men banken sier fortsatt nei.

Spesialbankene vurderer saker med anmerkning, men de krever sikkerhet i bolig. Hvordan det fungerer, står i refinansiering med betalingsanmerkning.

«Jeg har jo bolig, hvorfor sier de nei?»

Dette er et av de vanligste spørsmålene etter et avslag. Svaret står i loven: banken kan ikke gi lån bare fordi boligen er verdt nok til å dekke det. Du må også kunne betale renter og avdrag, også om renten stiger.

Boligen gjør altså at banken kan sikre lånet, men den erstatter ikke betalingsevnen. Er inntekten for lav til gjelden, hjelper det ikke at boligen er verdt mye. Er det betalingsevnen som svikter, kan en medsøker med inntekt endre regnestykket.

Har du rett til å vite hvorfor?

Delvis. Bygger avslaget på et automatisk søk i en database, for eksempel hos et kredittopplysningsbyrå, skal banken si fra uten unødig opphold og fortelle deg hva søket viste og hvilken database den brukte. Ut over det har banken ikke plikt til å begrunne avslaget. Du kan likevel spørre, og mange banker svarer.

Hver gang en bank henter en kredittopplysning om deg, skal du få et gjenpartsbrev gratis. Det viser hvem som spurte, hvor opplysningene kom fra, og hvordan en eventuell kredittscore er regnet ut. Du kan også be byrået om å få se hva som er utlevert om deg de siste seks månedene.

Hva du kan gjøre nå

Ta punktene i rekkefølge. De første handler om å finne ut hvorfor du fikk nei, de siste om hvordan du står sterkere i neste søknad.

1. Les avslaget og spør hvorfor Be om resultatet av databasesøket hvis avslaget bygger på det.
2. Hent gjenpartsbrevet Sjekk at opplysningene stemmer. Et inkassokrav som er omtvistet, skal ikke brukes.
3. Sjekk Gjeldsregisteret Der ser du all usikret gjeld som er registrert på deg, og du kan melde fra om feil.
4. Avslutt kredittrammer du ikke bruker De teller som om de var brukt fullt ut.
5. Få en fersk verdivurdering Gjelder hvis det var boligverdien som ikke strakk til. Se en fersk e-takst kan endre svaret.
6. Søk et lån som ikke øker gjelden Blir det nye lånet ikke større enn det gamle, kan unntaket for refinansiering gjelde.
7. Vurder medsøker eller tilleggssikkerhet Noen med inntekt eller bolig kan stille opp, men det er et stort ansvar for dem. Les hva det betyr å stille sikkerhet for andre.
8. Ikke søk hos mange banker på en gang Finn grunnen først, og søk så målrettet.

Når gjelden alt er misligholdt

Har du allerede sluttet å betale på et lån, er refinansiering vanskeligere, men ikke alltid umulig hvis du eier bolig. Hva som skjer når et lån blir misligholdt, og hva banken må gjøre først, står i misligholdt lån.

Er du usikker på hva du skal gjøre, kan du ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39. Det er gratis, og Nav anbefaler å søke hjelp så tidlig som mulig.

Ofte stilte spørsmål