Varsel om utleggsforretning: hva skjer nå, og hva kan du gjøre?

Hva er en utleggsforretning?

Når du skylder penger og ikke betaler, kan kreditor be namsmannen om hjelp til å få dekning. Namsmannen ser da på hva du har av inntekt og eiendeler, og bestemmer om noe av det skal brukes til å dekke kravet. Den gjennomgangen kalles en utleggsforretning.

Det er ikke en rettssak. Ingen dom faller, og du skal ikke møte i en rettssal. Det er en kartlegging, og resultatet skrives ned i en protokoll som kalles namsboken.

Hvem som holder forretningen, avhenger av hvem du skylder. Vanlige krav fra banker, inkassoselskaper og private kreditorer går til namsfogden hos politiet. Skatt og avgifter krever Skatteetaten inn selv. Reglene er i hovedsak de samme.

Utfallet kan være utleggstrekk, utleggspant, både utleggstrekk og utleggspant, eller «intet til utlegg»:

• Utleggstrekk: en fast sum trekkes i lønn eller trygd hver måned til kravet er dekket.
• Utleggspant: det tas pant i noe du eier, som bolig, bil eller penger på konto.
• Intet til utlegg: namsmannen finner ingenting å ta.

Politiet bekrefter at namsfogden kan beslutte utleggspant og/eller utleggstrekk. Vi har skrevet mer om hvordan størrelsen på et trekk beregnes.

Hvilket brev har du fått?

Det finnes flere brev i løpet, og de betyr ikke det samme. Se på avsenderen.

Varsel om tvangsfullbyrdelse fra kreditor. Dette sender kreditor selv, tidligst på forfallsdagen. Det står at utlegg vil bli begjært hvis kravet ikke betales. Kreditor må vente minst to uker fra varselet er sendt før begjæringen kan sendes til namsmannen. På dette stadiet er saken fortsatt hos kreditor. Eventuelle kostnader som allerede følger av innkrevingen, kan framgå av kravet.

Varsel om utlegg fra namsfogden. Dette kommer i digital postkasse eller vanlig post, sammen med en kopi av kreditors begjæring. Namsmannen har sett på begjæringen og mener den kan tas til følge. Du får en frist på minst tre uker til å uttale deg. Brevet skal også opplyse om hvilke kostnader som er påløpt, og om at utlegg kan unngås ved å betale innen fristen.

Sammen med varselet får du en oversikt over inntekt og skatteopplysninger som namsmannen har hentet fra Skatteetaten. Kontroller den. Stemmer ikke tallene, eller har du utgifter som ikke vises der, som husleie, barnehage eller gjeld du allerede betaler på, bør du sende det inn. Politiet skriver selv at slike opplysninger kan påvirke om det besluttes trekk eller pant, og hvor stort et trekk blir.

Er kravet en ubetalt faktura eller lignende, og du mener kravet er feil, kan du bestride det innen fristen. Da kan saken gå til forliksrådet i stedet for at det tas utlegg.

Beslutning om utlegg. Når fristen er ute, beslutter namsmannen hva som skal skje. Du får kopi av namsboken som viser utfallet. Det er dette brevet som starter fristene for å klage.

Kommer det senere et brev om tvangssalg, er du i en annen sak med andre frister. Den har vi beskrevet i hvilket brev har du fått? Tvangssalg steg for steg.

Hva koster en utleggsforretning?

Kreditor betaler et rettsgebyr til staten for å begjære utlegg. I 2026 er gebyret for en begjæring om utlegg 0,69 rettsgebyr, altså 928 kroner. Gebyret kan bli lagt til kravet ditt, sammen med renter og eventuelle inkassokostnader. Hva som er påløpt, skal stå i varselet fra namsmannen.

Beløpet som må gjøres opp, er lavere jo tidligere det skjer. Gjør du opp mens saken er hos kreditor, kommer ingen gebyrer til.

Hva kan namsmannen ta utlegg i?

Hovedregelen er at kreditor kan få dekning i alt du eier som kan selges eller på annen måte gjøres om til penger. I praksis ser namsmannen etter dette:

• Lønn og trygd. Det som er igjen etter at du har fått beholde nok til livsopphold og bolig, kan trekkes.
• Bankinnskudd. Penger på konto kan tas.
• Bolig og borettsandel. Det tas pant, som tinglyses. Boligen selges ikke i utleggsforretningen.
• Bil, båt og annet av verdi. Løsøre du har hos deg, regnes som ditt hvis ikke noen andre kan sannsynliggjøre at de eier det.
• Aksjer, fond og andre verdipapirer.

Noe er beslagsfritt. Klær og ting til personlig bruk, vanlig innbo som du og husstanden trenger i hjemmet, og redskaper og kjøretøy du trenger i jobb eller utdanning innenfor en verdigrense, skal namsmannen ikke ta. Det samme gjelder ting med særlig personlig verdi, når det ville være åpenbart urimelig å selge dem.

Har husstanden særlig behov for en eiendel, for eksempel en bil på grunn av helse eller arbeidsvei, er det verdt å dokumentere det i svaret ditt.

Hva skjer hvis du eier bolig?

Eier du bolig, er det ofte der namsmannen tar utlegg. Da tinglyses et utleggspant i grunnboken, og namsmannen sender meldingen omgående etter beslutningen. Pantet blir en tinglyst heftelse på boligen. Prioriteten avhenger blant annet av hvilke rettigheter og heftelser som allerede er registrert.

Er du gift eller lever du i et ekteskapslignende samboerforhold som har vart i minst to år, kan det etter nærmere vilkår tas utlegg i en ideell halvdel av en felles bolig som er ervervet under samlivet. Det samme gjelder når samboeren har, har hatt eller venter barn med deg. Et annet eierforhold kan likevel sannsynliggjøres.

Pantet betyr tre ting i praksis. Det er synlig for alle som sjekker grunnboken, også banker. Det kan brukes i kredittvurdering så lenge det står der, selv om en betalingsanmerkning fra inkasso er slettet. Og det gir kreditor rett til å begjære tvangssalg senere, i en egen sak.

Gjør du opp kravet, har kreditor plikt til å slette utlegget. Det skjer ikke av seg selv; det er kreditor eller kreditors advokat som må sende sletting til Kartverket. Det gjelder utlegg i fast eiendom. Utleggstrekk og «intet til utlegg» står i Løsøreregisteret og følger egne regler for sletting. Vi har skrevet mer om det i utleggspant i bolig: hvem kan slette det? og om hva et tinglyst utlegg betyr for muligheten til å få nytt lån.

Hva betyr «intet til utlegg»?

Finner namsmannen verken inntekt over grensen for livsopphold eller eiendeler av verdi, avsluttes saken med «intet til utlegg». Du og kreditor får kopi av namsboken som viser det.

Det betyr ikke at gjelden er borte. Kravet består med renter, og kreditor kan begjære nytt utlegg senere dersom økonomien din endrer seg. «Intet til utlegg» registreres i Løsøreregisteret og kan inngå i kredittvurderinger. For privatpersoner slettes registreringen normalt tre år etter utleggsforretningen.

Mener du at namsmannen har oversett noe, eller at utfallet er feil, må du klage innen en måned etter at du fikk beskjed om avgjørelsen.

Hvor lenge varer det, og hvor lang tid tar det til tvangssalg?

Fristen for å uttale deg er minst tre uker, og beslutningen kommer først etter at den er ute. Hvor lang tid namsmannen deretter bruker, varierer. Trekker saken ut, har du en ekstra sikkerhet: har det gått mer enn to måneder siden du sist uttalte deg, og mer enn to måneder siden fristen løp ut, må namsmannen legge begjæringen fram for deg på nytt før det besluttes noe.

Fra 1. januar 2026 er det innført en ny ordning for utleggstrekk, der flere krav som hovedregel samles i ett trekk. I en overgangsperiode fram til 2029 vil enkelte eldre trekk fortsatt følge den tidligere ordningen. Et trekk etter den nye ordningen løper til kravene i det er dekket. Hvor lenge et trekk kan vare, avhenger derfor av hvilket regelverk det ble besluttet etter, og det har vi en egen artikkel om: hvor lenge varer et lønnstrekk.

Tvangssalg av bolig er ikke en del av utleggsforretningen. Det er en egen sak med egne varsler og frister, som kreditor må begjære for tingretten etter at pantet er tinglyst. Det skjer ikke automatisk fordi det er tatt utleggspant. Kravet kan i utgangspunktet gjøres opp også etter at tvangssalgsprosessen har startet. Dersom kravet er oppfylt, skal retten nekte å stadfeste budet. Se stoppe tvangssalg.

Kan du klage, eller be om utsettelse?

Ja, du kan klage. Klagen går til tingretten, men den sendes via namsfogden. Fristene avhenger av hva du klager på:

• Valg av utleggsgjenstand, for eksempel at det ble tatt pant i boligen i stedet for trekk i lønn: innen én måned etter at du fikk beslutningen.
• Størrelsen på et utleggstrekk: så lenge trekket løper. Se endre eller klage på utleggstrekk.
• Annet ved et utleggspant: fram til kreditor begjærer tvangssalg.
• «Intet til utlegg»: innen én måned etter at du fikk beskjed.

Du har ikke et generelt krav på å få utsatt en utleggsforretning fordi du trenger mer tid. Det finnes likevel regler om utsettelse i enkelte situasjoner. Ved forbigående betalingsvansker kan det blant annet være mulig å få utsettelse i en sak om tvangsdekning dersom lovens vilkår er oppfylt. Namsfogden kan ikke redusere kravet eller inngå nedbetalingsavtale på vegne av kreditor. Ønsker du en avtale, må du kontakte kreditor direkte. Kontaktinformasjonen står i begjæringen som fulgte med varselet.

Loven har en egen regel om utsettelse ved forbigående betalingsvansker, der du betaler en femtedel av kravet og resten i månedlige avdrag. Den gjelder i saker om tvangsdekning, ikke i selve utleggsforretningen. Kommer det så langt, er den verdt å kjenne til.

Når det fortsatt er tid til å gjøre opp

Brevet fra namsfogden sier det selv: utlegg kan unngås ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen. Du kan når som helst betale, også etter at fristen er ute, og da avsluttes utleggssaken. Betaler du deler av kravet, tar namsfogden hensyn til det når utlegg besluttes.

Problemet er sjelden viljen. Det er at pengene ikke finnes på konto, og at kreditor allerede har sagt nei til avdrag.

Eier du bolig med ledig verdi, kan kravene i brevet gjøres opp med ett lån med pant i boligen før utleggsforretningen holdes. Da tas det ikke pant, og det kommer ingen registrering fra namsmannen. Går det ikke, sier vi det.

Denne veien krever sikkerhet i bolig, og det må være verdi igjen etter det som allerede er tinglyst. Er du usikker på hvor mye det er, har vi en gjennomgang av ledig sikkerhet i boligen. Et nytt lån koster rente og etableringsgebyr, og inntekten må bære det gjennom hele løpetiden. Det passer ikke alle, og en sak tar tid. Derfor er det verdt å undersøke tidlig i fristen, ikke sent.

Hvis du ikke eier bolig

Da er ikke vi riktig sted. Bruk fristen i brevet til å sende inn opplysninger om inntekt, utgifter og forsørgelsesbyrde, slik at et eventuelt trekk blir riktig beregnet. Og kontakt kreditor om en avdragsavtale, selv om namsfogden ikke kan pålegge den.

Er gjelden varig for stor til at du kan betjene den, kan gjeldsordning være aktuelt. Vi har beskrevet hovedtrekkene i gjeldsordning. NAV økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39 er gratis, og de kan hjelpe deg å vurdere situasjonen, forstå brevet og svare på det.

Handler saken din først og fremst om betalingsanmerkninger og inkasso uten at bolig er inne i bildet, finner du informasjon om det på slette-anmerkning.no.

Vi gir informasjon om hvordan sikret refinansiering fungerer, og sender saken videre til banker som vurderer denne typen saker. Vi er ikke bank og vi låner ikke ut penger. Passer ikke saken din, sier vi det.

Kort oppsummert

• En utleggsforretning er en kartlegging, ikke en rettssak. Utfallet kan være trekk, pant, begge deler eller «intet til utlegg»
• Varselet fra namsfogden gir minst tre uker. Svar på det, og kontroller opplysningene fra Skatteetaten
• Kravet kan betales når som helst. Da avsluttes saken
• Eier du bolig, tinglyses pantet i grunnboken omgående etter beslutningen
• «Intet til utlegg» sletter ikke gjelden. Utfallet registreres i Løsøreregisteret og slettes normalt etter tre år
• Klage på valg av utleggsgjenstand må sendes innen én måned
• Tvangssalg er en egen sak med eget varsel. Den starter ikke av seg selv

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Politiet, «Svare på varsel om utlegg». At varselet kommer med kopi av begjæringen, at opplysninger om inntekt, utgifter og eiendeler kan påvirke beslutningen, at kravet kan betales når som helst, at namsfogden kan beslutte utleggspant og/eller utleggstrekk, at namsfogden ikke kan redusere kravet eller inngå nedbetalingsavtale, klagefristene, og at kreditor har plikt til å slette utlegget når kravet er gjort opp.
• Lovdata, tvangsfullbyrdelsesloven. Varsel fra kreditor (to uker, tidligst på forfallsdagen), foreleggelse av begjæringen (minst tre uker, opplysning om kostnader og om at utlegg kan unngås ved betaling), innvendinger til forliksrådet, gjentatt foreleggelse etter to måneder, hva det kan tas utlegg i, utlegg i felles bolig, tinglysing av utleggspant, «intet til utlegg» i Løsøreregisteret, klage til tingretten og klagefrister, og utsettelse ved forbigående betalingsvansker i saker om tvangsdekning.
• Lovdata, dekningsloven. Hovedregelen om beslagsrett og hva som er beslagsfritt.
• Lovdata, rettsgebyrloven. Gebyr for begjæring om utlegg er 0,69 ganger rettsgebyret. Rettsgebyret er 1 345 kroner per 2026, altså 928 kroner.
• Lovdata, tvangsfullbyrdelsesloven, tingrettens stadfestelse av bud. At retten skal nekte stadfestelse når saksøkte har oppfylt saksøkerens krav.
• Brønnøysundregistrene, Løsøreregisteret. At «intet til utlegg» slettes tre år etter utleggsforretningen, og at ny ordning for utleggstrekk gjelder fra 1. januar 2026 med overgangsperiode fram til 2029.
• Kartverket, slette utleggsforretninger. At det er saksøker eller prosessfullmektig som ber om sletting, og at Kartverket kan slette av eget tiltak etter fem år.
• NAV, økonomi- og gjeldsrådgivning.

Sist verifisert mot kildene 18. september 2026, etter juridisk gjennomgang samme dag.